Test Allers nr. 51/2006, journalist Berit Ringsby

 Utdrag fra Allers test og intervju nr. 51, 2006: "Susanns hud slår nupper. Hvordan kan spåkona, en vilt fremmed vite?" "Blink igjen!" "Etter besøket hos spåkona tikker en sms inn fra Susann: "Føler meg glad og full av energi. Hun ga meg anerkjennelse for at mine valg i livet ikke er så gale. Kanskje gjør jeg heller ikke så mange feil som jeg av og til tror. Skal forsøke å være litt snillere mot meg selv"."

Tips en venn

Tips en venn

Test i Kvinner og Klær 21/2001, journalist Marit Horne:

ELISABETH (829 95 113) (nå 829 95 229) er utdannet tarotist. Har spådd folk i 14 år. Har hjulpet politiet i å oppspore folk. Bruker tarotkort i kombinasjon med krystallkule og intuisjon. Det eneste hun visste om meg, var fødselsdatoen.

Kjærlighet: - Jeg får opp veldig gode kjærlighetskort her. Det var skjebnebestemt at du og kjæresten din traff hverandre. Det skjedde ikke via venner eller jobb, men ved det som kan se ut som en tilfeldighet. (Riktig. På parkeringsplassen til Rema 1000!) Kjærligheten mellom deg og ham er beskyttet av skjebnen. Jeg pleier ikke å spå så søkt, men jeg får opp skjebnekortet her, og det er sjelden. Dere er mer enn kjærester. Det er andre bånd som binder dere sammen. Kortene sier at dette er en kjærlighet som kan vare livet ut. Ta godt vare på den! Dere er ikke samboere nå, men det er ingen grunn til å utsette det. Dere flytter sammen innen et halvt år. Det er det beste for dere. Det som anbefales her er faktisk ekteskap. (Gulp...)

Jobb: - Du har en veldig selvstendig og kreativ jobb. Det kommer fram at du jobber med mennesker, men ikke med undervisning. Det ligger veiledning i det. Jeg ville sagt at du er journalist og jobber frilans. Det kommer nemlig fram her. (Jøss!) Det er faktisk den måten du anbefales å jobbe på. Du kommer til å fortsette med å skrive, men jeg ser at du produserer noe på siden som ikke har med journalistikk å gjøre. Du skriver en bok, som har en nerve av virkelighet i seg. En bok som vil vekke sterke følelser. Det fins skrevne notater allerede, men ikke i ordnet form. (Dette begynner å bli skummelt!) Det er en form for perfeksjonisme som holder deg tilbake. Du må våge å kaste deg uti det. Ikke lytt for mye til andre. Boken blir noe av. Og jeg ser flere. Det virker som det ligger en reise foran deg i forbindelse med dette prosjektet.

Økonomi: - Du er langt fra suppekjøkkenet. Jeg ser ingen nedgang i økonomi i den perioden du skriver boken. Det ligger tvert imot en større og langvarig utbetaling her som ligger utenom det du driver med til daglig.

Konklusjon: - Elisabeth fikk hårene til å reise seg på ryggen min. Treffsikkerheten er nesten skummel. Hun går rett på sak, drar ikke ut telefonsamtalen. Sympatisk.

Tips en venn

Tips en venn
  • 829 98 369
  • 829 95 509
  • 829 95 229
  • 829 95 219

Ukens ugle

Hvis noen kaster en ball til deg, trenger du ikke å ta den imot. Min beste venn, Benjamin Shield, lærte meg en verdifull lekse. Våre innerste kamper kommer av vår tendens til å hoppe ombord i noen andres problemer; noen forteller deg en bekymring og du antar at du må fange den og gi et svar. Feks. tenk at du er svært opptatt og en venn ringer og i en opphisset tone og sier, “Moren min gjør meg srpø. Hva bør jeg gjøre?” I stedet for å si “Beklager men jeg kan vet ikke hva jeg kan foreslå,” vil du automatisk ta imot ballen og forsøke å løse problemet. Senere, føler du deg stresset eller blir sint for at du er etter skjema og at det virker som om andre bare forlanger. Det er lett å miste sikten over viljen til å ta del i dramaene i ditt liv. Å huske at du ikke alltid må ta imot baller er en veldig effektiv måte å redusere stress i ditt liv. Når din venn ringer, kan du droppe ballen, dvs. at du ikke må delta bare fordi han eller hun forsøker å få deg med. Hvis du ikke biter på vil personen antagelig ringe noen andre for å se om de vil bli involvert. Dette betyr ikke at du aldri skal fange ballen, det er bare det at det er ditt valg å gjøre det. Det betyr heller ikke at du ikke bryr deg om din venn, eller at du er krass eller ikke hjelpsom. Å utvikle en mer uforstyrret holdning til livet krever at vi kjenner vår egen grense og at vi tar ansvar for vår del i prosessen. De fleste av oss får baller kastet til oss mange ganger hver dag – på jobben, fra våre barn, venner, naboer, selgere, til og med fremmede. Hvis jeg fanget alle de ballene som ble kastet i min retning ville jeg sikkert blitt gal – og jeg mistenker at det ville du også! Nøkkelen er å vite når vi fanger en annen ball slik at vi ikke føler oss gjordt til offer, såret eller overrumplet. Selv noe så enkelt som å svare telefonen når du egentlig er for opptatt til å snakke er en form for å fange ballen. Ved å svare telefonen er du villig til å ta del i en samhandling som du kanskje ikke har tid til, energi eller er innstilt på akkurat da. Ved ganske enkelt å ikke svare telefonen tar du ansvar for din egen fred i sinnet. Den samme ideen anvendes på det å bli fornærmet eller kritisert. Når noen kaster fram en ide eller kommentar i din retning kan du fange den og bli såret, eller du kan slippe den og gå videre med din dag. Ideen av å “ikke fange ballen” ganske enkelt fordi den kastes til deg, er et kraftfullt redskap å utforske. Jeg håper du vil eksperimentere med dette. Kan hende finner du ut at du tar ballen mye oftere enn du tror du gjør. fra boken “Don't sweat the small stuff…” Richard Carlson Hilsen fra Liv.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering